«Elva Mi» / «My River»

WITH SUBTITLES! En hyllest til elvene våre. Hvert år skjer det fantastiske ting i alle elver i Norge. Nemlig gytetiden. Denne fantastiske tiden har vi og Simen Prestaasen prøvd å formidle i “Elva Mi“. En relativt mer “romantisk“ film enn det jeg pleier å redigere, men det er jo passende i forhold til hva som skal formidles. Er også første gang jeg bruker dikt som ett virkemiddel. Er selv meget fornøyd med resultatet. PS: en av fiskene på filmen har en rød-tag rett ved ryggfinnen. Denne fisken graver grop to ganger i løpet av filmen. Rød-tag = catch and release i en eller annen form. Så alle som melder at fisker dør ved menneskelig håndtering kan nå ta seg en kjempebolle. A tribute to our rivers. Every Autumn magic things happen in all rivers in Norway. Exactly Swaning-season. A relatively more “Romantic“ movie than what we tend to edit, but it’s appropriate in relation to the context. Is also the first time we use poetry as a instrument. Self is very happy with the result. Share with all known and unknown who don’t understand why rivers are so important to us! PS: one of the fish on the movie has a red-tag right by dorsal appendage. This fish dig pit twice during the movie. Red-tag = catch and release, in one form or another. So everyone who reports that fish dies by human management can now take care a kjempebolle. Musikk: Chris Zabriskie - Everybody´s Got Problems That Aren´t Mine DIKT: “Elva Mi“ Av TrondsRudsli Se hvor jevnt den flyter av sted, og hør hvor stille den går. Kjenn etter hvor godt det dufter av den, her ved elvebredden jeg står. Den bukter seg mellom busker og trær, åler seg rundt blant steiner og fjell. Det er ingenting som kan stanse den, den vet sin vei likevel. Det lever et eget liv langs elva, både utenfor og i. Et yrende liv som tilhører der, et liv som er fylt av respekt og verdi. For elva tjener ikke bare seg selv, den har så mye mer å gi. Den opprettholder alt livet omkring, så viktig er denne elva mi. Fisken fra havet trekker mot den, når tiden er inne til det. Det var her de en gang fødtes opp, elva var det første de den gang fikk se. Det var her deres opphav startet, det var her de levde sine første år. Det blir her de skal sørge for videre liv, at det ikke dør ut, men består. Se hvor jevnt den flyter av sted, og hør hvor stille den går. Kjenn etter hvor godt det dufter av den, her ved elva mi jeg står. Visst har jeg rett til å kalle den min, for hvem som helst kan gjøre det. Enhver som vet å verdsette den, har rett til å kalle den sin.